Dolphins and shit


Tiden flyr når vi har det moro. Den flyr ikke fullt så fort i 3knop (1,5 ms). Vi har god tid til både å leke 20 spørsmål, bade og jaggu får vi ikke besøk av delfiner med jevne mellomrom. I går hadde vi en leken krabat i baugen ganske lenge. Han hadde med seg noen kompiser, men de ble fort lei. Så da ble det ensom lek for en litt lubben goding! Vi henger over rekka og fryder oss. Som en av guttene på “To Fluer” (en annen båt som har vært ute i tre år) sa: Jeg håper aldri jeg blir så blasert at jeg ikke gidder komme opp fra lugaren når noen roper “DELFIN!”.

Vi har beveget oss ned til Cres og er på vei til Krk (uttales KRIK). Vi snorkler og koser oss. Vi burde jo dykket, men det er visst ikke lov uten å kjøpe dyre tillatelser. Og bøtene er på ganske mange tusen. Så snorkel it is for now.

Jeg har funnet ut at 10 runder rundt båten hver morgen og hver kveld, passer meg utmerket. Blir omlag 1000m og er fin bevegelse etter mange timer med stillesitting ved ror eller bok.

Nå har jeg ankervakt igjen. Fra 24 til 0400. Det er egentlig ganske hyggelig, selv om jeg må si jeg foretrekker soloppgangsvakta. Blir tid til både blogging, film og lesing. Og alenetid. Noe som er kjærkomment. Vi har jo alle egne lugarer, så det går fint ann å trekke seg tilbake når man ikke har vakt, men det er litt for hyggelig å henge med de andre.

Aslak pusler litt med strømmen vår. Vi sliter litt med å få laderene til solcellepanelene til å vise korrekt nivå. Så det er en utfordring. Men, vi har godt med strøm og kan både lade og se TV. Det går mest i Big Bang Theory og litt Berserk. Bare så vi vet hva vi IKKE skal gjøre.

NOTE TO SELF: ikke sett deg naken i fremmede, russiske damers badstuer.

Nå er det yogurt og en kopp te. Fire timer til køyetid :)

K

Da var vi i gang!

Klokken er 06:00 og jeg har min første ankervakt på Corky… Det tok tid å komme hit, men nå er vi jaggu i gang. Vi har ligget på land i Novigrad siden båten ble kjøpt i oktober 2010. Skuta har blitt “pusset opp” og rustet til langtur. La meg si det pent; å jobbe med Kroatere er en prøvelse av tålmodighet. “I be there tomorrow morning” betyr gjerne om et par tre dager (uten beskjeder), og det vanligste uttrykket er visst “Is shit!”. Personlig kom jeg ned fire uker etter førstemann og to etter tredjemann i mannskapet. En liten date med det norske helsevesen stakk litt kjepper i hjulene, men tiden leger jo alle sår!

Vi har nå begevet oss sørover fra Novigrad via Funtana til Vestar. Her ligger vi og dupper et døgn før ferden går videre. Vi har seilt med definer, badet hengende i tau etter båten og helt glemt vår første taco-fredag til sjøss. Byssa er forøvrig fantastisk å jobbe i. Vi har god plass og godt lys. Foreløpig har vi vært ambisiøse i matveien med både kyllingfrikasé og kålruletter. Mer enn det vi våger hjemme…

Bortsett fra tidsaspektet, går det meste etter planen. Vi må sannsynligvis fornye riggen (noe som stjeler MINST 30k fra reisekassa). Men, bedre føre var. Forhåpentligvis får vi gjort dette i løpet av de neste to ukene. Sjansene er store for at vi må utsette ankomst til Gibraltar med en uke, men ankomst Tenerife før den 10. november skal vi fremdeles rekke.

Om 30min våkner nok Andrea. Han er morgenfuglen blant oss, og alltid oppe kl. 07:00. Dagene våre begynner stort sett rundt 09:00 nå som vi har jobbet. Fremover vil vi nok seile mellom 10:00 og ankre opp rundt 18:00. Det er så lite vind her for tiden, at åtte timer ofte ikke får oss lengre enn 30-40 nautiske. Ofte mindre da vi må krysse endel for å bruke mest mulig vind. Men, mens vi venter på tilbud fra riggere har vi god tid. Vi får sette opp farten når den jobben er gjort. Vi har tross alt minst 2300 nautiske til Tenerife.

K